Hjem › Metode

Metode og definisjoner

Alle tall på nettstedet kommer fra én tabell hos Statistisk sentralbyrå: 11418, yrkesfordelt månedslønn. Her står hva tallene betyr, hvordan vi henter dem og hva de ikke kan fortelle.

1. Kilden

SSBs lønnsstatistikk bygger på a-ordningen, arbeidsgivernes månedlige rapportering av lønn og arbeidsforhold til Skatteetaten, NAV og SSB. Den dekker alle lønnstakere i virksomheter hjemmehørende i Norge, i alt 3 080 913 arbeidsforhold i 2025. Selvstendig næringsdrivende er ikke lønnstakere og er ikke med. Referanseperioden er uken som inneholder den 16. november; statistikken publiseres i februar året etter. Vi henter tabell 11418 via SSBs åpne API (v0) med skriptet scripts/fetch_lonn.py i kildekoden, sist oppdatert hos SSB 2026-08-28. Dataene er lisensiert CC BY 4.0.

2. Hva månedslønn er

• Avtalt månedslønn: den faste lønnen i arbeidsavtalen, før skatt.
• Uregelmessige tillegg: skift-, turnus-, helge- og nattillegg og lignende, som gjennomsnitt per måned.
• Bonus: provisjon, gratiale og resultatbaserte utbetalinger, fordelt per måned.
• Månedslønn = avtalt månedslønn + uregelmessige tillegg + bonus. Overtidsgodtgjørelse er ikke med, og heller ikke feriepenger, naturalytelser eller sluttvederlag.

Eksempel: Sykepleiere hadde i 2025 avtalt månedslønn 51 820 kr i gjennomsnitt, uregelmessige tillegg 6 410 kr og bonus 60 kr, til sammen gjennomsnittlig månedslønn 58 290 kr. Overtid på 1 450 kr i snitt kommer i tillegg til det som utbetales, men er ikke med i tallet.

3. Heltidsekvivalenter

Deltidsansattes lønn regnes om til heltid ved hjelp av stillingsprosenten: en som jobber 50 % og får 25 000 kr telles som 50 000 kr. Derfor kan tallene sammenlignes på tvers av yrker med ulik deltidsandel, men de er ikke det en deltidsansatt faktisk får utbetalt. Hver yrkesside oppgir andelen deltid og egne tall for heltidsansatte. Antall arbeidsforhold teller jobber, ikke personer; en person med to jobber teller to ganger. Heltidsekvivalenter summerer stillingsprosentene.

4. Median og gjennomsnitt

Medianen er lønnen der halvparten av arbeidsforholdene ligger under og halvparten over. Gjennomsnittet er summen delt på antallet, og trekkes opp av få høye lønninger. For alle lønnstakere i 2025 var medianen 55 800 kr og gjennomsnittet 62 070 kr. Vi bruker medianen som hovedtall og til rangeringer, og viser alltid begge. Nedre og øvre kvartil er grensene for de 25 % lavest og 25 % høyest betalte.

5. Yrkeskodene

Yrke følger Standard for yrkesklassifisering STYRK-08, SSBs norske versjon av ISCO-08. Koden settes etter arbeidsoppgavene, ikke etter utdanning eller tittel. Nivåene er yrkesfelt (1 siffer), yrkesområde (2), yrkesgruppe (3) og yrke (4 siffer). Nettstedet har en side for hver av de 501 kodene med publisert median, og bruker de 361 firesifrede yrkene til lønnsfjellet og rangeringene. Tabellen har ikke samletall for yrkesfeltene 0 (militære yrker) og 3 (høyskoleyrker). Der en gruppe bare inneholder ett yrke med samme navn, viser vi bare yrket.

Én kode kan dekke mange stillingstitler. «Sykepleiere» (2223) omfatter for eksempel både sykepleiere på sykehus og i hjemmetjenesten, mens spesialsykepleiere, jordmødre og helsesykepleiere har egne koder. Søkefeltet bruker en redaksjonell liste over vanlige stillingstitler for å finne riktig kode; listen er ikke SSBs.

6. Konfidensialitet

SSB publiserer ikke tall for grupper med færre enn 100 arbeidsforhold med rapportert lønn, og holder også tilbake grupper der én eller få virksomheter dominerer. Slike celler viser vi som «ikke publisert», aldri som null. Det er årsaken til at sektor- eller kjønnsfordelingen mangler for enkelte yrker, og til at 46 av de 407 firesifrede kodene ikke har egen side.

7. Sektor

«Privat sektor og offentlig eide foretak» omfatter private virksomheter og foretak eid av stat eller kommune, for eksempel Equinor, Vy og kommunale kraftselskaper. «Kommuneforvaltningen» omfatter kommuner og fylkeskommuner; «Statsforvaltningen» omfatter departementer, direktorater, politiet, universitetene og helseforetakene, altså sykehusene.

Hva tallene ikke forteller

• Ikke overtid, feriepenger eller utbetalt årslønn. Årslønnsanslaget på yrkessidene er tolv medianmånedslønner og er en forenkling.
• Ikke lønn for en bestemt stilling, arbeidsgiver, region, alder eller utdanning. SSB har egne tabeller for noen av disse.
• Ikke tarifflønn eller lønnskrav. Tallene beskriver hva som ble utbetalt, ikke hva noen har rett til.
• Kjønnsforskjellen er ujustert og sammenligner medianer, ikke like stillinger.
• Utviklingen 2015–2025 er nominell. Tallene for 2015 har september som referansemåned og en eldre arbeidstidsmetode, så SSB advarer mot å sammenligne 2015 direkte med senere år; fra 2016 er november referansemåned. Brudd i klassifisering kan påvirke enkelte koder.

Kilder

1. Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken: 11418 Yrkesfordelt månedslønn, etter statistikkmål, yrke, sektor, kjønn, avtalt/vanlig arbeidstid per uke og år, 2015–2025 (hentet 2026-09-12) ✓ hentet
2. Statistisk sentralbyrå: Lønn (statistikkside med definisjoner og Om statistikken), publisert 5. februar 2026 (hentet 2026-09-12) ✓ hentet
3. Statistisk sentralbyrå, Klass: Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08) (hentet 2026-09-12) ✓ hentet
4. Statistisk sentralbyrå: API-er med åpne data, lisens CC BY 4.0 (hentet 2026-09-12) ✓ hentet